Siden 1970-tallet har andelen kvinnelige studenter, kvinnelige ordførere og kvinnelige politikere blitt vesentlig større.
I 2023 bekles fem av studentbergens mest fremtredende roller av kvinner. Det hadde vært utenkelig om vi hadde spolt tiden mange nok år tilbake.
Tekst av Selma Turiddatter og Malin Askevold Helle
Foto av Truls Skram Lerø
Engasjementet har kommet fra ulike kanter, og de er splittet i synet på om likestillingen i Norge har kommet langt nok. Likevel tror flere at de forbereder seg litt bedre til møter enn sine mannlige motparter og at de må jobbe ekstra hardt med å bygge selvtillit.
Møt noen av kvinnene som styrer din studiehverdag.
Styreleder i Sammen
– Det kan være lettere å komme seirende ut av rommet når de andre starter med å undervurdere deg
– Vi skriver sak om kvinner i studentpolitikken…
– Nå liker ikke jeg å bli kalt studentpolitiker.
– Hvorfor ikke?
– Studentpolitikere jobber for å påvirke andre. Som styreleder sitter jeg på andre siden av bordet og kan i større grad ta beslutninger.
Svaret kommer kontant, men med en latter fra styreleder for Sammen, studentskipnaden på Vestlandet, og student ved Norges Handelshøyskole (NHH), Amalie Lunde (26). Hun har blitt valgt til en andre periode som styreleder, og kan omtales som «Vestlandets mektigste student» i to år til.
Karrieren i studentpolitikken startet tilfeldig, forteller Lunde. Velferdstinget Vest trengte en nestleder for en periode på fire måneder.
– Da hadde jeg ikke så mye å tape på å søke, siden det bare gjaldt fire måneder. Men det var veldig gøy, så da søkte jeg gjenvalg.
Siden har det blitt flere valg og gjenvalg, styremøter og strategiseminarer.
– Hva er du mest stolt over å ha gjort i Sammen?
– Jeg er mest stolt over å ha gjennomført en vellykket strategiprosess, som gir Sammen en tydelig retning innenfor alle områdene vi dekker i årene fremover.
Å være ung kvinne og representere distriktet er ofte en god kombinasjon
I tillegg til å være styreleder i Sammen sitter Lunde i kommunestyret i Vaksdal, og er lokallagsleder for Vaksdal Høyre, noe hun har vært siden 2020.
– Å være ung kvinne og representere distriktet er ofte en god kombinasjon, sier Lunde med et lurt smil.
– Har du noensinne opplevd det å være kvinne som en utfordring i politikken?
– Nei, egentlig ikke. Nå må det sies at jeg ikke har noen problemer med å si hva jeg mener uavhengig av hvem jeg snakker med heller, da.
Det er heller alder enn kjønn Lunde har tenkt over i politiske situasjoner. I styret hvor Lunde er leder, sitter det flere menn som er langt eldre enn henne, og i Vaksdal Høyres kommunestyregruppe har hun lenge vært eneste kvinne. Det er ikke noe hun har tenkt nevneverdig over, mener hun, og legger til:
– Men det gjør nok at jeg stiller ekstra godt forberedt.
Lunde tror også det å være ung i kvinne i politikken gjør at en fort kan bli undervurdert.
– Det prøver jeg å bruke til min fordel. Det kan være lettere å komme seirende ut av rommet når de andre starter med å undervurdere deg.
– Har du et råd til kvinnelige studenter som vil engasjere seg i politikken?
– Tør å si ja til alle muligheter du får! Enkelt og greit.
Leder av Studentparlamentet ved UiB
– Jeg kjente på et ansvar for at det skulle være en jevnere fordeling av kjønnene i ledervervene
Andrea Nesvik Voss (24) ble på nyåret valgt til leder for Studentparlamentet til Universitetet i Bergen (UiB). Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB og representerer de rundt 20.000 studentene. Men for Voss startet engasjementet lenge før studietiden.
– I 2011 fikk jeg påvist utmattelsessykdommen ME. Da møtte jeg på et helsevesen som ikke trodde på at jeg var syk. Det ble mange runder på ulike avdelinger og jeg ble sendt til psykolog, selv om det var en nevrologisk sykdom.
Det å bli trodd ble viktig for Voss, og hun bestemte seg for å ta engasjementet videre.
– Det endte opp med at jeg sendte et langt brev til statsministeren på den tiden, og gikk ut i aviser på vegne av alle unge som slet. Etter det begynte jeg å engasjere meg, for at ingen andre skal få oppleve det jeg hadde opplevd.
Det er viktig å ikke la de rettighetene vi har kjempet frem, falle tilbake
– Hva er du mest stolt av å ha gjennomført gjennom vervet ditt?
– Sanitetsprodukter til kvinner på Studentsenteret, jussen og på odontologibygget. Vi var de første som fikk det gjennom. Det skal være et tilbud for kvinner dersom de får mensen på en forelesning og ikke har med det selv.
I tillegg til å lede Studentparlamentet, er Voss også engasjert i Miljøpartiet de Grønne (MDG) i Vestland fylke. Ved det kommende lokalvalget er hun ungdomskandidat og står på femte plass på valglisten til Bergen MDG.
– Det er problematisk at det er såpass mange eldre menn som sitter i kommunestyrene rundt om. De har vært der i mange år, og det er ikke lett å komme inn der som uerfaren ung kvinne, mener Voss.
Da hun stilte til nestleder til Arbeidsutvalget i Studentparlamentet, spilte også kjønn en rolle.
– Ved valget i fjor stilte jeg til nestleder i Arbeidsutvalget fordi det var så få kvinner som stilte til valg. Jeg kjente på et ansvar for at det skulle være en jevnere fordeling av kjønnene i ledervervene.
– Trenger vi en dag som 8. mars fortsatt?
– Ja og nei? På en side har likestillingen i Norge kommet såpass langt at det ikke er like tydelige forskjeller som før, men da er det viktig å ikke ta det for gitt. Det er viktig å ikke la de rettighetene vi har kjempet frem, falle tilbake.
Leder for Velferdstinget Vest
– Vi ser ofte at kvinner er overkvalifiserte for vervene sine.
– Hvordan jeg ble med i studentpolitikken? Nei, det var bare tilfeldigheter, egentlig. Og korona!
Leder for Velferdstinget Vest (VT), Ida Lutro (21), avslører at det var en studenttilværelse i koronanedstenging som startet engasjementet hennes. Etter kort tid var hun leder for den studentpolitiske listen Moderat Liste, som representer den borgerlige siden i Studentparlamentet ved UiB.
– Når du først er i gang, får du mye ansvar og nye verv. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, sier Lutro i dag, og mimrer tilbake til sin første debatt.
– Det var alle listelederne som aldri hadde møtt hverandre før – på Zoom. Helt forferdelig!
Steget var stort fra å være leder for Moderat Liste til å bli leder for VT, som er et politisk organ for studenter på hele Vestlandet.
– Da jeg startet i studentpolitikken så jeg hvor stor avstand det er mellom dem som bestemmer og studentene. Det ville jeg gjøre noe med.
– Hva er du mest stolt av å ha gjennomført i VT?
– Jeg er mest stolt av å ha bygd opp et velferdsting som har skikkelig peiling. Det er så mange flinke folk. Men av gjennomslag er jeg veldig stolt av å ha bidratt til å halvere prisen på enkeltbilletter for studenter hos Skyss.
I tillegg til å jobbe i VT stiller Lutro til valg til Vestland fylkesting for Høyre. Selv om hun er usikker på om hun skal satse på en karriere som heltidspolitiker, håper Lutro det går veien i det kommende valget.
– Da jeg havnet inn i politikken var det mye nytt, men nå har jeg skjønt at nøkkelen til suksess er å være seg selv.
– Har du noensinne opplevd det å være kvinne som en utfordring i politikken?
– Man må nok kunne sakene sine ekstra godt og jobbe enda hardere for å oppnå den selvtilliten som trengs, sier Lutro og legger til:
– Vi ser ofte at kvinner er overkvalifiserte for jobbene og vervene sine.
Man må nok kunne sakene sine ekstra godt og jobbe enda hardere for å oppnå den selvtilliten som trengs
– Hva slags forhold har du til 8. mars?
– Jeg er glad i feiringer generelt og føler en veldig stor tilknytning til å være kvinne.
Universitetsstyrerepresentant ved UiB
– Den «mannlige» selvtilliten må vi bli flinkere til å få på plass inni oss.
Ingrid Borvik (24) studerer master i undersøkende journalistikk og er studentrepresentant i Universitetsstyret til UiB. Der sitter hun blant annet sammen med rektor Margareth Hagen og resten av universitetsledelsen.
Borvik forteller at hun gjennom vervet sitt har lært seg å stå mer opp for seg selv og å tørre å ta ordet i større grad. I tillegg har hun og Mario de la Ossa Sætre som «styrestudenter» fått en ny kampsak: gratisprinsippet. Det går ut på at utdanning skal være gratis for alle studenter fra alle land.
– Det kommer nok ikke til å skje noen endring på dette med det første, men at vi er en tydelig stemme på dette området kan signalisere at utviklingen ikke er bra for Norge, universitetene eller studentene.
Tidligere har Borvik hatt andre verv i studentpolitikken, blant annet som nestleder i Velferdstinget Vest.
– Hvor kommer engasjementet ditt fra?
– Jeg har mange sterke kvinnelige figurer i familien min. Min mor og mormor er tøffe, og de er veldig opptatt av at vi kan klare hva som helst. Det har smittet over på meg.
Nettopp mormoren er Borviks forbilde.
For meg er denne dagen en hyllest til dem og det de gjør som sterke kvinner
– Hun har klart seg selv hele livet som ung alenemor og har rustet oss godt. Hun er opptatt av at man som kvinne kan, og skal, ta plass og være sikker i seg selv.
– Har du noen gang fått kommentarer på kjønnet ditt i politikken?
– Jeg jobber som journalist og kjenner at jeg vil være ekstra godt forberedt og kanskje er redd for å bli misforstått dersom det er et klassisk «mannetema» vi skal jobbe med og snakke om. Den «mannlige» selvtilliten må vi bli flinkere til å få på plass inni oss.
– Hva betyr kvinnedagen for deg?
– Jeg har veldig mange flinke kvinner rundt meg. Venner, kollegaer og familie. For meg er denne dagen en hyllest til dem og det de gjør som sterke kvinner.
President i BISO
– Det er ikke bare å få ting servert, man må jobbe for det.
Elisabeth Blomsø Søilen (24) er nyvalgt leder av BISO Bergen. BISO er studentorganisasjonen for alle BI Bergens 3000 studenter.
– Hva er du mest stolt av å ha gjennomført gjennom vervet ditt?
– Jeg fikk nettopp dette vervet, men min hjertesak er å få folk engasjert i en undergruppe, slik at de skal få mest mulig ut av sin studiehverdag. På den måten kan de få følelsen av å være mer enn en bare en student.
Nettopp det å være en engasjert student, var Søilens motivasjon for å bli med i BISO.
Frem til kjønnene blir likestilte må vi legge inn slike dager i året hvor vi løfter frem denne tematikken
– Før jeg ble student var jeg ikke med på noen aktiviteter, men fulgte med på andre som var engasjerte. Etter jeg ble med, ble hverdagen som student så mye bedre.
Å gi andre studenter samme muligheter til å engasjere seg, er et av Søilens mål gjennom BISO. Hun forteller at hun aldri har fått kommentarer på kjønnet sitt eller følt at hun stiller med dårlige odds på grunn av det. Likevel mener hun at en dag som 8. mars er nødvendig.
– Dersom man ser på faktaene er det ikke full likestilling. Frem til kjønnene blir likestilte må vi legge inn slike dager i året hvor vi løfter frem denne tematikken. Dersom menn kommer og sier at «vi vil også ha en dag», har de faktisk et helt liv. Vi får én dag.
– Hva betyr kvinnedagen for deg?
– Empowerment! Jeg håper det gir en boost til kvinner om at «Jeg skal klare det her! Ikke på tross av, men fordi, jeg er kvinne».
– Har du noen kvinnelige forbilder?
– Michelle Obama er tidenes dame! Hun har brukt de mulighetene hun har fått, og det ser jeg veldig opp til. Det er ikke bare å få ting servert, man må å jobbe for det også.
