Skjermdump fra Instagram @rottebyen
I arbeidet med å håndtere byrottene i Byparken fikk kommunen en uventet
motstander i løpet av vinteren. Den selverklærte «rottemannen» saboterer
feller og dokumenterer dette på sin Instagram-konto. Mannen ble anmeldt av
kommunen for hærverk, og pågrepet av politiet den 23. februar. BT og BA har dekket saken tett.
Det har ikke lykkes Studvest å få kommentar fra politiet angående
pågripelsen.
Nøyaktig en uke før pågripelsen møtte Studvest mannen som hevder han står
bak Instagram-kontoen «Rottebyen» til et intervju i Byparken. Han ønsker å
være anonym.
– Kommer du alene? spør «rottemannen» på SMS før han skal treffe Studvests
utsendte.
– Jeg tenkte det.
– Ok :)
To minutter senere klasker Studvest-journalisten hender med en mann i
30-årene. Etter to kjappe blikk over skulderen foreslår han å ta
intervjuet inne i blomsterpaviljongen i Byparken.
– Hvorfor gjør du dette?
– Jeg synes at det manglet en debatt om håndteringen av rottene i byen,
svarer han kort og utdyper.
GRAVPLASS: 9. februar publiserte «rottemannen» denne videoen av en gravplass med graver i rottestørrelse i Byparken.
Rottene er i hans oppfatning misforståtte dyr som ikke fortjener den
klappjakten de utsettes for. Klappfellene som kommunen bruker er brutale
og tar ikke nødvendigvis livet av rottene, hevder mannen og legger til:
– Jeg synes det er interessant hvordan vi mennesker velger oss ut enkelte
arter, både planter og dyr, som har livets rett. Vi har liksom plukket ut
noen vi liker og så har vi kategorisert andre som skadedyr.
– Misforståtte dyr? Hvordan da?
– Rottene er ikke så ille som ryktet deres tilsier. De er glade i
hverandre, de samarbeider, og i likhet med oss er de det eneste dyret som
evner abstrakt tankegang, sier «rottemannen».
Rottene er nemlig pattedyr, og ganske nært beslekta til oss mennesker.
– I likhet med oss er de glade i klassisk musikk. Det kan du google. De
foretrekker Mozart.
Rottene er veldig misforståtte dyr.
- «Rottemannen»
– Har du noen betingelser til kommunen?
– Jeg vil at det skal settes i gang en debatt. Grunnen til at jeg vil være
anonym er at dette ikke skal handle om meg. Jeg ønsker å sette debatten i
gang.
En uke senere ble «rottemannen» arrestert og siden virker det som han har
gått under jorden. Det er nemlig ikke aktivitet på Instagram-kontoen hans
lenger, og Studvest har heller ikke lykkes i å komme i kontakt med ham
etter intervjuet.
Men har han rett? Er rottene misforståtte, og fungerer egentlig fellene
som de skal?
– Jojo, jaja, fellene tar livet av dem. Han har jo ikke skjønt noe han.
Det der er i mitt hode et skrik om oppmerksomhet, sier Frode Thuland når
han blir presentert for «rottemannens» påstander.
Thuland har 27 års erfaring i skadedyrbransjen i bagasjen, og er konsulent
i skadedyrfirmaet Anticimex. Han har lite til overs for sabotører. Rotter
derimot, har en større plass i hjertet til Thuland.
– Det som er med rottene, er at de har et dårlig rykte og folk synes de er
ubehagelige, sier han.
Rottene slår seg ikke til ro med veggpapp, slik som musen. De er avhengige
av både et rikt matfat og et gunstig klima. Nitti prosent av Bergens
rotter bor dermed i kloakken, der det er varmt og tilstrekkelig med mat.
Rottene som lusker rundt i byparken er der dermed av en grunn. Det er
rikelig med mat der, fordi folk og fe slenger fra seg rusk og rask.
FELLER: To ulike typer rottefeller som brukes av kommunen.
– Siden man ikke kan spise burger på bybanen, så ryker den i busken, sant.
Og så har det vært to år med pandemi der rottene nesten har fått gå i
fred, sant. Det har noe å si, det har ikke vært så ille hele tiden altså,
forklarer skadedyrbekjemperen på en dialekt som gir inntrykk av at han vet
hva han snakker om.
– Så den beste måten å fjerne rottene er å fjerne årsaken til at de er
der?
– Definitivt. I Byparken er det i mitt hode snakk om å ha folk ute døgnet
rundt for å rydde mat som står igjen, foreslår Thuland som mulig løsning.
Ifølge han kan man ikke fjerne rottene i Bergen ved bruk av feller.
Rottene er tilpasningsdyktige, og så lenge det er mat å finne, lever de
videre på gateplan.
– Vi skal ikke kødde med balansen
- Frode Thuland
Dersom det blir flere rotter enn mat tilgjengelig, så sulter flere av dem
i hjel. Derfor mener han bestanden må ned, både for rottenes og
menneskenes del.
– Har du sett at de har bura inn rododendronbuskene i byparken for å
stoppe folks adgang?
– Hehe, ja! De har en real jobb foran seg de som holder på der nå, humrer
Thuland.
Dem som står med rotteansvaret i nevene, og som har den reale jobben
Thuland sikter til foran seg, er Bymiljøetaten i Bergen.
– Vi har ikke lyst til å fjerne rottene. Vi skal ikke utrydde dem, bare få
ned bestanden på et sunt nivå for både oss og dem, sier Trude Jordal,
leder for utedrift i Bymiljøetaten.
– Bymiljøetaten har lenge hatt elektriske feller plassert i sentrum, men
etter at rottebestanden skjøt fart i høst så de seg nødt til å plassere
klappfeller på de mest utsatte stedene.
– Vi gjerdet inn buskene slik at andre dyr ikke tråkker i klappfellene.
Dessuten skjules fellene av bokser for at småfugler og andre dyr ikke skal
komme til skade.
En annen funksjon gjerdene har, er å stoppe folks adgang til rottefellene.
– Rotter er veldig vare for lukt og endringer. Derfor er det viktig at
feller får stå i fred. Det er det som er så uheldig med at folk bryter seg
inn gjennom sperringene.
Trude Jordal, leder for utedrift i Bymiljøeteaten i Bergen.
Et vesentlig større problem er at folk tilsynelatende mater rottene.
Jordal kaller det misforstått dyrevelferd.
– Folk hiver store sekker med brød, ris og hundemat rundt i sentrum på
natten. Vi har også funnet hele brød bak gjerdene, forteller Jordal.
Det er hovedsakelig rottene som synes dette er stas, ikke fuglene. Dersom
rottene blir mange, og det blir manko på mat, vil de spre seg for å lete
etter mat andre steder.
– Hva med «rottemannen»? Hva synes dere om ham?
– Jeg liker ikke at han har fått et navn, svarer Jordal.
Jordal mener at «rottemannens» metoder virker mot sin hensikt. Sabotasje
av feller gjør det ikke noe bedre for rottene, mener hun.
Kommunen er dermed glade for at saken ble prioritert av politiet, og
sikter til at sistnevnte gikk til pågripelse av mannen i slutten av
februar.
– Vi kan rett og slett ikke akseptere at folk saboterer nødvendige tiltak,
sier Jordal.
Byrådet har sendt inn forslag til en lokal forskrift om forbud mot mating
av vilt i Bergen sentrum. Mating av alt vilt, fra duer til reinsdyr, kan
bli ulovlig i et område som strekker seg fra Bystasjonen til Nøstet.
SENTRUM: Mating av vilt kan bli ulovlig innenfor det markerte området. Den gule sirkelen markerer området der mating av ender er tillatt. Kart: Bergen Kommune.
– Når folk er ute og mater fugler, tømmer de gjerne posen på stedet når
de, fuglene eller barna er lei. Da kommer rottene. Ta heller restene med
hjem, eller kast det i bosset, anmoder Jordal.
For rottenes ve og vel
Skal vi tro skadedyrbekjemperen og kommunen, er det til rottenes beste at
bestanden reguleres.
Dermed kan det virke som at alle Studvest har pratet med om saken har
samme mål, men vidt forskjellige framgangsmåter for å nå dette.
Rottene som ankom Bjørgvin i 1349 ble beskyldt for å spre pesten. I dag
nøyer gnagerne seg med burger og kebab i Byparken.
Hva rottene finner på i fremtiden, er umulig å si.
LA ROTTENE LEVE: Skjermdump fra Instagram @rottebyen
