Noen kan nesten ikke vente på høstens friske farger. Andre har helt andre grunner til å glede seg til årstiden.

Da spretter nemlig noen spisse, brune sopper opp i skogsholt og på kirkegårder fra Lindesnes til Troms.

Studvest har fulgt «Erlend» og «Markus» som plukker den ulovlige soppen som hobby.

Studentene heter ikke faktisk Erlend og Markus, men er anonymisert av hensyn til deres personvern. Studvest kjenner deres faktiske identitet.

Å plukke fleinsopp er nemlig ulovlig i Norge. Den står oppført på narkotikalisten og er ifølge narkotikaforskriften forbudt å besitte, bruke og plukke.

Vanlige typer

Men hvordan ser egentlig en som spiser fleinsopp ut? Det er fort gjort å gi stereotypiene bein å gå på, og se for seg en doven hippie med langt hår, kanskje litt som Shaggy fra Scooby-Doo.

Når Studvests utsendte plukkes opp av Erlend denne morgenen, blir fordommene gjort til skamme øyeblikkelig.

– God morgen, sier fyren med et smil. Han kan forveksles med en hvilken som helst annen bergensstudent.

Vi plukker opp kameraten hans, Markus, og snart suser bilen mot landsbygda utenfor Bergen. Utenforstående antar kanskje at vi er fire friluftsglade studenter på vei til fjells.

Det hemmelige sopppstedet

Tåka ligger lavt, det er vått i gresset og Erlends joggesko er klissvåte.

Guttene i 20-årene virker ikke spesielt stresset over å ha med følge denne gangen. Det eneste kravet de har, er at stedet vi er på vei til skal holdes hemmelig.

Det viktigste er at verken politiet eller andre skal kunne oppsøke deres faste sankested, eller ta dem på fersken.

– Hva gjør vi egentlig hvis vi møter på politiet? spør Markus.

– Kanskje bare slippe fleinen og nekte for at vi har plukket den, svarer Erlend med en fleipete mine.

Null klein på flein

Erlend spankulerer rundt med hendene på ryggen, litt som en bestefar på søndagstur.

– Jeg hallusinerer ikke alltid etter jeg har tatt fleinsopp. Men når jeg gjør det, males for eksempel trærne inn i hverandre, og vegger og landskap «puster».

– Jeg blir veldig sosial. Supersosial, liksom. Det finnes ikke noe kleint i meg, fortsetter han.

– Jeg får et svært godt selvbilde. I tillegg blir alle sanseinntrykkene veldig sterke.

Markus setter seg ned på huk og skyver unna gress. Soppen er ikke særlig stor, og lett å overse.

Ikke redd for psykose

Fangsten lar vente på seg. Forrige gang de var her, ble to matbokser fylt til randen.

– Hvor ofte tar dere sopp?

– Jeg har gjort det tre ganger i sommer. Jeg blir sliten psykisk og fysisk av å ta det, og har ikke nødvendigvis behov for å ta det ofte, svarer Erlend.

– Er dere redde for å havne i psykose?

– Nei, egentlig ikke. Psykose er et skummelt ord, men det innebærer bare at du ikke kan skille mellom hva som er virkelig og ikke, svarer Erlend.

Han har lest om folk som har reagert negativt på å spise for mye sopp.

– Det er ikke vits i å ta så enorme mengder sopp at man glemmer hvem man er og hva man driver med, for det kan jo være litt farlig, reflekterer han.

Ingen god idé

Men hvor farlig er egentlig inntak av fleinsopp?

– Det er ikke et helt enkelt spørsmål. Etter definisjonen er psilocybin og fleinsopp helt klart et narkotikum siden det kan endre sanseopplevelser og påvirke hvordan vi tenker og føler, forteller Sigurd Hortemo.

Han er overlege i Legemiddelverket, og forklarer at fleinsopp inneholder psilocybin. Det er et klassisk psykedelisk stoff som virker på den samme reseptoren i hjernen som LSD.

– Noen kan oppleve det som bra, mens andre opplever det som ubehagelig.

Hortemo trekker fram at negative konsekvenser med fleinsopp for eksempel kan være følelse av kaos eller depresjon. Hos noen sårbare individer har man i sjeldne tilfeller sett psykotiske symptomer.

– Hvis man ønsker å forsøke fleinsopp bør man ta et bevisst valg, lese seg opp på virkninger og bivirkninger, og være klar over at både oppbevaring og bruk av fleinsopp er ulovlig i Norge.

– Bør være lovlig

Tilbake i åkeren gransker de to studentene gresstustene med argusøyne.

Begge mener at fleinsopp burde legaliseres i Norge, og tar dette opp flere ganger under turen.

– Jeg mener absolutt at fleinsopp bør være lovlig. Folk blir bedre mennesker av å ta sopp, sier Erlend før han retter på seg selv:

– Eller jeg skal ikke hevde det. Det er teit å hevde, men man blir så virkelighetsnær, på en måte.

Selv om Markus ønsker seg legalisering, forstår han også noen av problemene med rusmiddelet.

– Man kan veldig lett miste seg selv til flein.

Bomtur

Etter hvert letter tåken, og sola titter fram etter en resultatløs time på åkeren.

Fleinsoppen uteblir, men humøret er i behold.

– Skal vi gi opp?, spør Markus.

– Ja, vi får komme tilbake om en måned, det var da det var best i fjor, svarer Erlend.

– Fint vær, da.

– Helt nydelig

Politiet: La soppen stå

Kristina Caldwell, politiinspektør i Vest politidistrikt, skriver i en e-post til Studvest at fleinsopp er ulovlig i Norge fordi det inneholder hallusinogener. Derfor er det klassifisert som et narkotisk stoff.

– Hva kan skje hvis du møter politiet mens du plukker fleinsopp eller besitter fleinsopp?

– Siden fleinsopp er regnet som narkotika, er anskaffelse, oppbevaring og salg straffbart. Du kan derfor risikere anmeldelse, og overtredelser kan straffes med bot eller fengsel inntil to år, jamfør straffeloven paragraf 231.

– Hva skal man gjøre hvis man finner fleinsopp på tur? Har man meldeplikt til politiet?

– Du har ikke plikt til å melde politiet om du finner fleinsopp. Siden det er forbudt anbefaler vi å la den stå.

Politiinspektøren råder til å alltid ta kontakt med helsevesenet dersom man opplever negative reaksjoner i forbindelse med inntak av rusmiddelet.